Fordeler for tilbydere av apotek på nett

Det er ikke bare brukere som har store fordeler ved å benytte seg av apotek på nett, men tilbydere av apotek på nett nyter godt av flere fordeler, som også gjør at de er svært konkurransedyktige overfor fysiske apoteker. Når man ikke har utgifter til et utsalgslokale og ikke trenger en full salgsbetjening, så sparer man en god del utgifter som gjør at man lettere kan oppnå et overskudd i selskapet. Disse lavere kostnadene kommer kundene til gode ved at man kan få konkurranseutsatte priser på produkter hvor man har anledning til å føre egne priser. Men en av de viktigste fordelene, er at man får et reseptsystem som er lettere å håndtere. For eksempel må man i noen tilfeller med håndskrevne lisenser gå gjennom strenge rutiner for å verifisere at disse reseptene er ekte. Dette gjøres automatisk i et elektronisk system i det øyeblikket en lege legger inn en resept for en pasient.

Lavere kostnader

Når man driver apotek på nett i stedet for at man også må administrere en fysisk butikk, så sparer man mye kostnader. Dette gjør at man lettere kan oppnå et nødvendig overskudd, og i noen tilfeller vil dette også bidra til at kundene får bedre priser på grunn av økt konkurranse. Men i hovedsak gir dette apotek på nett mulighet til å fokusere på hva kunden trenger og tilpasse bedriften til å tilby tjenester som gjør livet enklere for kunden. I dag er det blitt vanskelig å få en fysisk butikk til å lønne seg på grunn av stor konkurranse og at kundene ofte trekker bort fra steder det tidligere var attraktivt å drive butikk, til kjøpesentre hvor eierne av kjøpesentrene passer på å stikke av med så mye av overskuddet som mulig med leiekontrakter som tar en del av overskuddet hvis man tjener mer enn forventet.

Nettapotek

Enklere reseptsystem

Med E-resept forenkles reseptsystemet. Det har tidligere vært en utfordring og et krav at resepter skulle håndskrives. Det har gitt apoteker utfordringen med å tyde håndskriften til leger, som er kjent for å være verre å tyde enn gjennomsnittet. Det finnes eksempler på medisiner som apotekene ikke får lov til å selge uten å verifisere at resepten faktisk er håndskrevet. Dette gjøres i noen tilfeller med lupe for å sikre at den ikke er kopiert. Med E-resept har man et system hvor resepten registreres og sendes elektronisk, og dette er grunnen til at man kan tilby reseptmedisiner på nett. Da slipper man kompliserte rutiner for å verifisere resepten, men kan distribuere medisinen raskt og effektivt i henhold til den elektroniske resepten.

Større utvalg

På grunn av reduserte kostnader, og det faktum at man kan tilby varer i en nettbutikk som ikke nødvendigvis er på lager, så vil apotek på nett kunne tilby et vesentlig større utvalg enn hva en fysisk butikk kan. Mange som benytter fysiske butikker må frustrert forlate butikken uten det de lette etter på grunn av at de ikke ønsker å ha det man leter etter på lager da det ikke selger så mye som ønsket.

Dette bør du tenke på før du kjøper lekeapparat

Vurderer du å kjøpe inn et lekeapparat til skolen, barnehagen eller borettslaget? En lekeplass legger gjerne grunnlaget for mye glede, og står ofte som et samlingspunkt i de fleste områder hvor barn ferdes. Likevel er det et par ting det lønner seg å tenke gjennom før man tar frem lommeboken og går til innkjøp av et nytt lekeapparat.

Hvem skal bruke lekeapparatet?

Hvor skal lekeapparatet stå? Hvem som skal bruke lekeplassen, enten det er skolebarn, barnehagebarn eller en kombinasjon av disse, så er det viktig å vurdere aldersgruppen for å velge de riktige komponentene til lekeplassen. De fleste av våre stativer og apparater er utformet for å passe barn i alderen 3-14 år, men enkelte klatrestativ, taubaner og trampoliner kan også være passende for noe eldre barn. I en barnehage vil en sandkasse kunne dekke mye av det sosiale behovet for barn helt ned i 1-års alderen. Kombinerer du dette med et standard lekeapparat med sklie, i tillegg til en huske eller vippehuske, er du sikret et høyt aktivitetsnivå også blant de minste barna.

For en noe eldre aldersgruppe er det relevant å vurdere de mer avanserte lekeapparatene. Klatrestativ eller klatrepyramider er populært blant skolebarn, men også balansestativer og trampoliner kan dekke mye av det fysiske aktivitetsbehovet og samtidig legge til grunne for å bygge sosiale relasjoner.

Lekeapparat 2

Hvordan sikrer jeg lekeplassen best mulig?

Uansett hvem det er som skal bruke lekeplassen eller hvor den skal stå, bør det investeres i en god fallmatte som dekker hele lekeområdet. Fallmattene kommer i ulike farger og tykkelser, og du får spesialtilpasset en fallmatte beregnet ut fra fallhøyden på stativene du velger. Du kan også velge et helstøpt gummidekke med eget design. Mange velger å la disse gummimattene dekke hele lekeplassen da de ikke bare er laget for å minimere skader, slitasje og demper fall – de reduserer også faren for å skli, også for de som ferdes med rullestol eller sykkel.

Hvilke vedlikeholdstiltak kreves?

Våre lekeapparat produseres i vedlikeholdsfrie materialer. Vi bruker galvanisert og pulverisert stål samt. høytrykkslaminat (HPL). Du kan lese mer om de ulike materialene under hvert enkelt apparat. Noen av apparatene produseres i gummi, noe som er enkelt å rengjøre. Dette gjelder også for helstøpte gummimatter og fallunderlag. Materialene er både sklisikre og krever ingen avanserte vedlikeholdstiltak. Dette gjør at lekeapparatene passer like godt i borettslag som på SFO, skole eller i barnehage.

Kan jeg selv velge farger eller design?

I planleggingsprosessen er vi glad for å få nye utfordringer – og vi tar gjerne i mot innspill og forslag på design og fargevalg. På stålkomponenter muliggjøres fargevalg, og du kan selv se fargekart under hvert enkelt apparat. Fyll inn ønsket farge som kommentar i bestillingen din, men vær obs på at det kun er stålkomponentene som kan leveres i ønsket farge. Når det gjelder fallmatter og underlag er det også mulig å designe dette selv. Velger du helstøpt gummi kan du som nevnt ovenfor bestemme ditt helt eget design. Driver du en naturbarnehage kan du for eksempel velge å dekorere med ulike dyre- og plantearter, eller du kan matche designet med navnet på barnehagen eller skolen din. Her står du helt fritt!

Aktuelt: Hvorfor synker oljeprisen?

Norsk økonomi blir sterkt påvirket av lavere oljepriser. Se hvorfor oljeprisen synker til det laveste nivået på år her.

Hvorfor synker prisene på nordsjøolje?

Prisen på nordsjøolje har sunket drastisk på de siste 18 måneder fra over 100 US dollar per fat til bunnivået rett over 30 dollar, der prisen ligger i dag.
Grunnleggende sett synke oljeprisene på grunn av høye oljelagre og lavere etterspørsel på olje. Oljeprisene blir også påvirket av politiske kriser, utenlandske markeder og global økonomi.

Olje handles alltid i US dollar. Den amerikanske valutaen har steget mye, og derfor presses også oljeprisen nedover. Selv om dollars blir verdt mere, blir ikke nødvendigvis oljen det. Da må oljeprisen falle for å holde sin verdi i andre valutaer – euro, yen og norske kroner.

Lavere etterspørsel

Kina har vært en av de største avtakerne av olje globalt sett, og den store uroen på det kinesiske markedet påvirker oljeprisene kraftig. Dette har skapt bekymring for veksten i Kina. Når den kinesiske industrien går nedover, synker etterspørselen på olje. Dessuten har den kinesiske yuan tapt i verdi forhold til den amerikanske dollar, hvilket gjør oljekjøp dyrere for Kina, og dermed kan bidra til å forverre krisen i det kinesiske næringslivet.

Uro i OPEC gi overproduksjon

De oljeproduserende land er sammensluttet i OPEC, og denne organisasjonen framstår stadig mere splittet. Tidligere har landene kontrollert oljeprisen ved å begrense oljeproduksjonen. OPEC-landende med Saudi-Arabia i spissen har ikke kommet til enighet om å kutte i produksjonen, hvorfor det også blir overprodusert olje.

Iran forventes også å returnere til oljemarkedet, når handelssanksjonene mot landet blir opphevet. Iran har verdens femtestørste oljereserver, og er dermed en stor spiller på oljemarkedet. Dette har også medvirket til å skape spenninger mellom Saudi-Arabia og Iran.

Manglende kapital får mange til se nærmere på lån uten sikkerhet, og kan også få land med liten kapitalbeholdning til å skru opp for oljekranen, hvor eksempelvis Nigeria og Venezuela begge har lav kapitalbeholdning, og dermed kan gå utenom eksisterende produksjonsavtaler.

Når går det opp igjen?

Økonomiske eksperter er uenige og har vanskelig for å si hva framtiden byr på. Akkurat nå er det ikke mye som tyder på at prisen på olje går oppover, derimot er det frykt for at den kan synke enda lavere. Spekulasjoner i lave oljepriser kan medvirke til dette, men på lengre sikt over noen måneder håper eksperter på at prisene har stabilisert seg.

Kilder: offshore.no, nrk.no og dn.no.

Prestasjonshevende substanser

I dagens samfunn hvor landegrensene viskes bort kan det være vanskelig å møte konkurransekrav. Løsningen for å kunne levere selv under ekstremt press er for noen å benytte narkotiske stoffer for å strekke grensene.

Lange arbeidsdager

Økte leveransekrav stiller høye krav til ansatte og løsningen for å forsøke å nå salgsmål eller levere prosjekter raskere enn normalt er ofte lange arbeidsdager. For mange er ikke dette unntaket, men regelen. Man må utfordre kroppens grenser for å levere etter krav fra ledelse og kunder. Når grensene er nådd søker pressede arbeidere løsninger i prestasjonshevende substanser. Når presset ikke letter blir behovet for å øke kroppens kapasitet varig. Til slutt går dette for langt. Forhåpentligvis innser man problemet og søker hjelp før kroppen ikke lenger tåler presset. Behandlingssentre kan være behjelpelige med å komme ut av denne spiralen før det er for sent om man innser at det er et varig problem som ikke løser seg selv.

Store kjøredistanser

En belastet bransje er langtransporten. Her konkurrerer norske bedrifter med utenlandske. I Norge stiller vi strenge krav til kjøretøyer og hviletid som ikke er de samme hos konkurrentene i andre land. Utenlandske sjåfører, som har andre regler i sitt hjemland, trosser i flere tilfeller regler på norske veier. For at norske sjåfører skal kunne møte konkurransen fra utlandet, tøyer også noen av dem hviletidsregler og man strekker grensene for tekniske krav. Når norske sjåfører kjører i utlandet konkurrerer de under samme krav, eller mangel på krav, som utenlandske sjåfører. For å håndtere økt konkurranse benytter noen narkotiske hjelpemidler for å holde seg våkne lenger og kunne presse lengre kjøredistanser inn per dag. Både norske og utenlandske sjåfører opplever det ekstreme presset for å levere sin last raskest mulig. Når dette vedvarer blir det vanskelig å løse presset for å dekke store kjøredistanser uten bruk av hjelpemidler.

Loven veid mot krav

På grunn av tøff konkurranse i flere markeder blir for mange loven veid mot krav til å levere. Presset er stort for å beholde jobben som betaler for mat, hus og hjem, ved å levere like raskt og like bra som sine konkurrenter. Flere bransjer utsettes for større press når man konkurrerer med utenlandske bedrifter med lavere driftskostnader på lik linje med lokale bedrifter. Alkohol og narkotiske stoffer kan, for å klare markedskravene, bli et stort avhengighetsproblem for de som setter seg i denne situasjonen, og som også videre kan strekke seg til privatliv og økonomi. Dette kan igjen forsterke problemet.

Jobber som baserer seg på representasjon

Mange besitter stillinger hvor jobben er å overbevise nye eller eksisterende kunder om å fortsette å benytte bedriften for varer eller tjenester. Denne typen jobber innebærer ofte representasjon på middager og eventer med kunder eller leverandører. Alkohol er ofte en naturlig del av dagene i denne situasjonen. I noen bransjer kan det også være høyt press på narkotiske stoffer i representasjonssammenheng. Det er vanskelig å unngå at denne typen press ikke blir en tøff belastning og kan ende opp med rusavhengighet som best løses med behandling.

Mange bransjer er svært konkurranseutsatte. Når landegrenser gradvis hviskes ut blir land med lavere driftskostnader enn oss et enda større press som gjør at det forventes mer av arbeidstakere enn de, i noen tilfeller, er i stand til å levere. Narkotika og alkohol kan ende opp med å bli løsningen for noen. Dette blir gjerne et problem for den som velger en slik løsning og legger et enda større press på personer og familiemedlemmer enn man klarer å håndtere uten hjelp.

8 skriveråd fra forfatterskolen

Skriveråd kan være nyttig for alle som setter ord på papir. Eller tegn på skjerm, slik den moderne verden nå er. Her er Forfatterskolen.nos´, ved forfatter Kristine S. Henningsen, beste tips til alle som skriver, til alle som har en forfatter i magen.

1. Skriv litt hver dag! Av og til klarer du en setning, noen ganger smeller du til og skriver tre sider. Det viktigste er at du er i flyten. Gi deg selv en klapp på ryggen etter hver eneste skriveøkt, stor eller liten. Nå er det et skritt nærmere målet!

2. Ta med deg notisblokk overalt. Når du har begynt på en historie, har den en tendens til å leve videre i hodet ditt. Slik er det i alle fall for meg. Bilder, setninger og ideer dukker opp overalt. Derfor har jeg alltid notisbok med meg (gammeldags, sa du? Jeg sier fortsatt “båndopptager. Slå den!). Eller bruk mobilen.

3. Avslutt alltid skriveøkten på et sted der det er lett å begynne igjen. Dette geniale tipset fikk jeg av Jon Michelet! Da er det mye lettere å motivere seg til å gå påen igjen neste dag.

4. Skaff deg gode pilotlesere. Å være forfatter er et ensomt yrke. Og man blir lett blind på egen tekst. Skaff deg gode pilotlesere. Teksten blir levende når andre har lest den, og du kan kjenne en helt ny form for inspirasjon. Dessuten kan det få deg til å skrive med økt selvtillit, og dermed autoritet, når du vet at du er på rett vei og en annen anerkjenner teksten din. Men velg dine pilotlesere med omhu!

5. Lær deg å skrive dårlig. Når du begynner på et manus, er det viktig at lekenheten og kreativiteten får løpe fritt. Du skal skrive rett fra levra. Da får teksten flyt og energi. Etterpå kan du gå inn og rette. Med andre ord: Rable ned alt i starten, som om du kladder en skolestil, og vær kritisk i fase to (mer om dette i “4 gratis skriveråd” til høyre på siden).

6. Lær deg enkel dramaturgi. Det er viktig å ha en viss peiling på dramaturgi når du skal skrive en bok. Synes du det er tungt å lese om dramaturgi? Føler du ikke at du har tid? Finn heller frem notisblokken og noter ned stikkord fra scenene neste gang du ser en film. Etterpå kan du se hvordan de har valgt å bygge opp og løse konfliktene i historien. Samme dramaturgi kan du bruke i et bokmanus – med hell!

7. Sett deadlines for deg selv. Lag for eksempel en avtale med en venninne, så hun venter på tekstutdrag fra deg. Det er også flere skrivekonkurranser du kan melde deg på. Alt sånt kan være effektivt for å få i gang skrivemotoren, og trene opp skrivemuskelen. Og øvelse gjør mester, også innenfor skrivefaget.

8. Skriv når du kan. Du trenger ikke en perfekt, liten skrivestue for å skrive gode bøker. De færreste har det. Jeg skriver for eksempel i rushen på toget med propper i ørene, eller med laptopen på fanget nå ungene er i seng. Finn dine rom for å få skrevet i en hektisk hverdag.

Kilde: Forfatterskolen.no

Frode Granhus, Lofotforfatteren

Frode Granhus har utgitt fem bøker de siste årene, de tre siste med stor suksess. Han skriver fra Nord-Norge, og nærheten til disse vakre områdene er viktige i skildringene.

Rampelyset, medaljens bakside

Frode Granhus ser på seg selv som en helt vanlig fyr, selv om det å skrive krimbøker nok skiller en ut fra mengden. Han trives lite godt i rampelyset, og higer ikke etter noen form for berømmelse.

– Den ”utadvendte delen” av forfatterskapet er medaljens bakside. Jeg er nok ikke den som trives best i rampelyset. Det er hyggelig å møte leseren, men festivaler, bokbad og lignende er ikke noe jeg higer etter.

Drømmer du om en bestselger, Frode?

– Tja, drømmer jeg om en bestselger? Både og. Jeg trives greit der jeg befinner meg nå. Jeg skriver bøker jeg selv ville ha likt å lese, bøker jeg får gode tilbakemeldinger på og som selger såpass bra at jeg har litt igjen for jobben. Men bestselger og konstant mediekjør/mas? Hmm.

Nært og kjært om Nord-Norge

Noe av det som gjør Granhus til en unik krimforfatter i et enormt landskap innen denne sjangeren, er hans klare kjærlighet og skildring av det nordnorske.

– Jeg skriver fra det landskapet som omgir meg, men forsøker bevisst å bruke naturen og naturkreftene til å skape en egen stemning i bøkene mine. Ofte er det snakk om en latent uhygge, og da er stupbratte fjell og trange fjordarmer til god hjelp. Lofoten har jo en eksotisk klang i både inn- og utland, og jeg tenker at jeg får litt gratis gjennom å skrive herfra. Samtidig er det viktig å balansere ting. Det må gjerne «lukte og smake» Lofoten av bøkene mine, men ikke for mye av det gode.

Ideene hans spinner gjerne også ut fra områdene han selv har vokst opp i, og som påvirker hvordan han skriver.

– Det begynner alltid med «noe» som jeg kjenner at det kan bli bok av. Kan ta STORMEN som eksempel. Ideen dukket opp da jeg kjørte forbi en liten holme med et bygg på. Min umiddelbare tanke var at der har det skjedd noe, i et så lite og lukket miljø. Da jeg senere bestemte meg for å skrive fra Reine, byttet jeg ut holmen med en avsidesliggende bygd som kun huser én fastboende. Så begynte jeg å spinne på tanken: hva har skjedd her?
Frode og Rino

Frode Granhus´ kriminalhelt, Rino Carlsen, er ikke den stereotypiske krimhelten. Det er også noe forfatteren selv har hatt mye fokus på.

– Jeg ville ha en annerledes politihelt uten å pøse på med veldige særtrekk. Det skulle være en person leseren i sitt stille sinn kunne nikke gjenkjennende til, og forhåpentligvis bli glad i etterhvert som bekjentskapet satte seg.

Men som så mange andre forfattere har han et nært forhold til den 80-talls elskende alenepappaen.

– Det kan vel ikke stikkes under en stol at jeg liker typen og at vi har noen fellestrekk. 80- tallet er fortsatt mitt favoritt-tiår mht. bla. musikksmak. Og ja, i sin tid kjørte jeg rundt i en turkis Volvo. Men der stopper vel også likhetstrekkene, håper jeg. Jeg ønsket meg en litt sårbar person som det er mulig å identifisere seg med. Rino er både innbilsk og flørtete, men aldri på en frastøtende måte. Man får i stedet litt vondt av ham.

Frode Granhus

Motivasjon i egen sjanger

Det finnes mange grunner til å skrive bøker. Noen er universelle, andre er personlige. Her er ikke Frode Granhus annerledes.

– Det handler vel om en grunnleggende lyst til å fortelle historier, gjerne historier som stikker seg litt ut i flommen av krimbøker. Jeg er mange ganger lei og sliten, og tenker at jeg skal innvilge meg noen måneders pause. Et par dager senere er jeg i gang igjen. Jeg skrev små historier allerede som liten gutt, så jeg har nok hatt historieformidling i meg lenge. Tenkte mer og mer på det fra 20 års alderen av, men trengte et «grip dagen spark» for endelig å sette i gang. Etter et tv-program som i grove trekk handlet om at man ikke måtte dø fra drømmene sine, satte jeg i gang.

Men historier er jo så mangt, så hvorfor krimsjangeren?

– Ganske enkelt fordi det er en sjanger jeg liker som leser. Jeg tror også at sjangeren, på tross av noen formelkrav, er åpen for det meste av det en måtte ønske. Jeg føler meg i liten grad bundet når jeg skriver. Det eneste jeg må holde fokus på er at teksten skal »treffe» og være spennende. Og så MÅ leseren sitte igjen med en skikkelig godfølelse når siste side er lest. Alle krimlesere vil bli lurt, men kun på den gode måten. Det skal være en løsning som ikke bare er uventet, men som får alle trådene til å falle på plass på en selvfølgelig måte (selv om det underveis skal være alt annet enn selvfølgelig). 95% av det jeg leser, er krim.

Bok nummer seks

For tiden jobber han med bok nummer seks om Rino Carlsen. Der har han jobbet hardt med et unikt og spennende plott.

– Nå holder jeg på med det som forhåpentligvis skal bli bok nummer seks. Jeg satte meg som mål å finne et plott som aldri har vært brukt før, og det tror jeg at jeg har lyktes med. Spørsmålet er om jeg har strukket strikken for langt. Vi får se.

Spennende blir det i hvert fall å følge Frode Granhus fremover. Han skriver levende, nært og ekte om et tidvis glemt område av Norge innen krimlitteraturen, og det er ingen tvil om at han slår et slag for slagkraftig nordnorsk krimlitteratur.

En Poirot-epoke går mot slutten

Jeg er en jente det er lett å kjøpe julegaver til, for jeg har alltid to faste ønsker: bøker og tv-serier (sistnevnte er lov når man har seks års mediestudier bak seg). Men selvfølgelig rangerer bøkene øverst. I årets ønskeliste la jeg til at det gjerne måtte være krimbøker, for det er noe med den mørke tiden av året som gjør at det er ekstra spennende å begi seg utpå en mordetterforskning. Årets bokfangst var blant annet Bjørn Olav Nordahls Skyggeland, som jeg nettopp har begynt på. Den virker lovende!

Jeg liker altså godt å lese krim, men jeg simpelthen elsker å lese Agatha Christie. Jeg har en svært gammel og gulnet versjon av Ti små negerunger, som ifølge stempelet på innsiden kan tyde på at min mor lånte den fra skolebiblioteket i sin ungdom (og heldigvis glemte å levere den tilbake). Den leser jeg hver eneste sommer, og det gjør meg ingenting at jeg vet hvem morderen er – det er noe ved Christie’s skrivemåte som gjør at historien bevarer spenningen likevel. I Norge kjenner vi til Harry Hole, Hanne Wilhelmsen og Varg Veum, men spør du meg om hvem som er min favoritt blant det motsatte kjønn – fiktiv eller virkelig, død eller levende – så er sjansen stor for at jeg svarer Poirot. Hercule Poirot. Han så først dagens lys i The Mysterious Affairs at Styles i 1920, og har vært med i hele 33 bøker og mer enn 50 korthistorier. Jeg har ennå ikke lest alle, men det skal jeg få gjort noe med i løpet av 2014.

Jeg har, som sikkert mange andre nordmenn med meg, hatt enorm stor glede av BBC sine sesonger av Poirot, som siden 1989 har gitt oss flere titalls strålende episoder. Hva er vel påskeferien uten deilig britisk krim på NRK, og for meg er det ingenting som topper en Agatha Christie-fortelling. Den britiske skuespilleren David Suchet er fantastisk i rollen som den noe eksentriske belgieren, og jeg forstår ham veldig godt da han nylig fortalte at det å spille inn den siste scenen som Poirot er det vanskeligste han har gjort i hele karrieren. Nå er det nemlig slutt på nye episoder. Hele tretten sesonger har det blitt, og alt skyldes den fantastiske fantasien og skrivetalentet til Agatha Christe.

Poirot er inspirerende på mange måter. Hans skarpe intellekt, plettfrie klesstil og observante blikk er blant tingene som gjør ham så fengslende i mine øyne, men best av alt er de små, selvforherligende kommentarene han kommer med innimellom, som: «They also say that Poirot is so intelligent he is scarcely human.» For en herlig arrogant selvtillit! Agatha Christie har tilsynelatende uttalt at Poirot var en «ego-centric creep», men så er det også det som gjør at han er så spennende å lese om også. Første episode fra siste sesong har allerede gått på NRK1, og de neste kommer i løpet av nyåret. Gjør du som meg, og nyt både bøkene og filmatiseringene. Da kan man saktens få både i pose og sekk

21 sterke dager

Igjen setter Sidsel Dalen fokus på oljebransjen gjennom øynene på sin hovedperson journalisten Mia. Men denne gangen belyser hun en verden som vi skammelig nok ofte overser at er en del av vår hverdag, menneskehandel.

Som i sin forrige bok er kritikken av oljebransjen og journalistikk krass, klar og beinhard. Den er umulig å overse, og er også tydelig rotfestet i erfaringer og sannhet at man som leser blir særdeles skeptisk til en bransje vi ser på som sentral i landets velstand og styrke. Det er en vågal og heftig kritikk av to bransjer forfatteren selv har jobbet i.

En bok om menneskelige skjebner

Men i denne boken ligger fokuset like nærme en forkastelig del av det kriminelle aspektet, nemlig menneskehandel. Og gjennom denne rettes ny og krass kritikk til både justisvesenet i Norge, men også det svake arbeidet som gjøres internasjonalt for å beskytte og ta oppgjør med en bransje som ødelegger tusenvis av liv årlig i Europa. Kritikken skildres brutalt, ærlig og følelsesladet, og Dalen viser sin litterære styrke gjennom å beskrive ondskapen i denne bransjen via øynene til en jente og hennes mindreårige søsters kamp om frihet fra slaveriet, og mannen som holder dem i slaveriet. Slaveriet, som er en ren seksuell utnyttelsesbransje av styggeste form, beskrives på vekselsvis tragisk og følelsesladet desperasjon gjennom den makedonske jenta Anna, og kynisk og brutalt vis gjennom menneskehandleren Ghasi. Men blant denne brutaliteten, og kynismen hos menneskehandlere, torpedoer, rike forretningsbroilere og korrupte statsmenn, finner vi en menneskelighet. En sårbar menneskelighet selv hos den illsinte og voldelige Ghasi. Forfatteren har en glitrende måte å vise at alle mennesker har en menneskelig side, og at det totalt onde mennesket er en sjeldenhet. Alle har noe som rører en ved hjerte. Det er en bok om menneskers skjebner, valg og motivasjoner, like mye som det er en bok om kriminelle hendelser.

Sjokkerende koblinger

Boken skrives over 21 dager, der dagene representerer tiden det er frem til Annas lillesøster blir 13. Det er den dagen jenter blir sett på som «lovlige» til bruk i sexslaveri. Vi følger hvordan denne tilsynelatende fjerne bransjen kobles opp mot hemningsløse forretningsfolk i oljebransjen. I løpet av disse 21 dagene blir menneskelig ondskap, lidenskap, kjærlighet og medmenneskelighet koblet sammen på fantastisk vis, og som avslører en sannhet om samfunnet og verden rundt oss som rører ved fundamentene i det vi tror om vårt eget land og våre medmennesker.

Sidsel Dalen har i denne boken klart i enda større grad å naturlig koble alle synsvinklene sammen. Det flyter naturlig og vi forstår alles involvering.

Utydelig hovedperson

Men som i den forrige boken så sliter man litt med å tro på hovedpersonen. Det blir ikke tydelig nok at hun har holdninger og tilnærminger til seg selv og samfunnet som tidvis kan spores til blitzer/punkermiljøet. Hun er kynisk i yrket, men sliter med kvaler. Det blir litt for utydelig til tider. Det blir mye prat om familiære forhold som tidligere var ukjente. Mia blir rett og slett litt utydelig for oss gjennom sine handlinger og holdninger. Som leser føler man verken med eller mot henne, og det er en mangel i boka. Vi blir aldri glad i henne på den måten man skal med sterke hovedpersoner. Derimot er det flere av de andre karakterene som fremstår som tydelige, og det retter opp.

Boken løfter en sjanger ofte basert på spenning og driv, til noe samfunnskritisk og engasjerende.

Tittel: 21 dagerTerningkast-5
Forfatter: Sidsel Dalen
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Thriller

Prosessoperatøren (av Øivind Georg Johansen)

Jeg kjente igjen navnet hennes. Det stod på listen over innkommende kister denne morgenen. Vi var bare to på jobb. Reservasjon var ikke noe tema. Det var jeg som måtte hente kisten fra bårebilen og sette den inn på kjølerommet. Jeg husket fremdeles fødselsdatoen hennes. Den stod sammen med navet hennes på en gul lapp på kisten. Det måtte være henne. Trine, jenta jeg ikke hadde sett siden 1998, i Rosenhoffgata sammen med en gjeng støyende venner av henne.

– Hyggelig å treffe deg.
– Kanskje vi sees igjen?

Jeg trålet gata mange ganger etter det i håp om å treffe henne igjen.
Hun som hadde løftet meg inn i de etablertes rekker den gang mitt liv var kaos. Hun som en gang var min fremtid og det vakreste jeg kunne tenke meg i denne verden. Nå var hun død. Jeg gikk som i en monoton transe, og hadde heldigvis faste ritualer og holde meg til. Det ble også jeg som måtte kjøre kisten med den lille ledetrucken bort til plattformheisen foran kremasjonsovnen. Tom tok oppstilling på motsatt side, ærbødig med hendene hvilende foran seg. Vi var alltid to når vi skulle heise kisten inn i ovnen.
Av sikkerhetshensyn.
I sidesynet så jeg foreldrene og hennes søster stå i vinduet til pårørenderommet. Foreldrene; gamle, grå, stakkarslige, gråtende i dyp sorg over tapet av sin datter. Hennes søster så fortvilet bort, rev seg løs fra sine foreldre og forlot rommet. Jeg hadde håpet i det lengste på at de ikke skulle komme for å overvære kremasjonen. Nå håpet jeg at de ikke kjente meg igjen. Jeg trykte på knappen og ovnsluka gikk opp. En varm knyttneve slo meg i ansiktet. Jeg stirret stivt inn i et 900 graders inferno av flammer. Heisen gikk opp i posisjon ved ovnsluka og kisten forsvant sakte inn i ovnen. Jeg inntok Tom sin posisjon og håpet at det snart var over. De gamle i vinduet holdt rundt hverandre. Brettet på heisen satte kisten ned inne i ovnen og trakk seg sakte ut igjen. Lakken begynte å boble seg og den enkle kisten var overtent på et blunk.
Luken gikk igjen.

– Jeg elsker deg, sa hun til meg en gang for snart 30 år siden.
– Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre deg lykkelig.
– Faren min dreper meg hvis han fikk greie på at jeg har vært sammen med deg.

Nyutsprunget løv som danset i vinden og lagde levende skygger og lys rundt på ansiktet og kroppen hennes, den gangen ved Alnaelva.
Når var det?
1983?
1984?
Hun var mitt liv. Min fremtid.
Elva var magisk.
Våren var magisk.
Fremtiden var lyseblå.
Kalbakken var det flotteste sted i verden.

Det var et halvt liv siden. Selv om minnene sitter som de skulle funnet sted i går. Inne i huet har jeg ikke blitt noe eldre. Jeg er den samme.
Jeg tror ting hadde blitt annerledes hvis det hadde blitt Trine og meg den gangen. Jeg tror vi hadde klart oss. Hvis ikke godt voksende mennesker skulle ha en mening om alt og andre.
– Trine – han Øivind er ikke noe for deg.
– Finn deg en du har en fremtid med.

Forresten, jeg vet ikke om omstendighetene rundt hennes bortgang. Det at typen hennes ikke var der var litt påfallende. Vel, som sagt, jeg ønsker ikke å spekulere, og Ikke ønsker jeg å vite det heller.
Jeg bare konstaterer.
Om en og en halv time skulle jeg skrape ut restene av henne fra ovnen.
Jeg satt meg på kontrollrommet og overvåket temperatur og røykgassprosess i henhold til EUs regulativ. Eller, det vil si at jeg så på skjermen uten å registrere hva som foregikk. Utenfor var Våren kommet til Alfaset. Solen varmet fra en himmel som var klar som en kjølig høstdag. Flekker av dødt gress var kommet til syne i solhellingene. Fuglene sang. Gamle mennesker gikk langsomt på de asfalterte gangveiene.
Du kommer tett inn på døden når du har jeg jobb som meg.
Men kanskje enda tettere innpå livet.