Aktuelt: Hvorfor synker oljeprisen?

Norsk økonomi blir sterkt påvirket av lavere oljepriser. Se hvorfor oljeprisen synker til det laveste nivået på år her.

Hvorfor synker prisene på nordsjøolje?

Prisen på nordsjøolje har sunket drastisk på de siste 18 måneder fra over 100 US dollar per fat til bunnivået rett over 30 dollar, der prisen ligger i dag.
Grunnleggende sett synke oljeprisene på grunn av høye oljelagre og lavere etterspørsel på olje. Oljeprisene blir også påvirket av politiske kriser, utenlandske markeder og global økonomi.

Olje handles alltid i US dollar. Den amerikanske valutaen har steget mye, og derfor presses også oljeprisen nedover. Selv om dollars blir verdt mere, blir ikke nødvendigvis oljen det. Da må oljeprisen falle for å holde sin verdi i andre valutaer – euro, yen og norske kroner.

Lavere etterspørsel

Kina har vært en av de største avtakerne av olje globalt sett, og den store uroen på det kinesiske markedet påvirker oljeprisene kraftig. Dette har skapt bekymring for veksten i Kina. Når den kinesiske industrien går nedover, synker etterspørselen på olje. Dessuten har den kinesiske yuan tapt i verdi forhold til den amerikanske dollar, hvilket gjør oljekjøp dyrere for Kina, og dermed kan bidra til å forverre krisen i det kinesiske næringslivet.

Uro i OPEC gi overproduksjon

De oljeproduserende land er sammensluttet i OPEC, og denne organisasjonen framstår stadig mere splittet. Tidligere har landene kontrollert oljeprisen ved å begrense oljeproduksjonen. OPEC-landende med Saudi-Arabia i spissen har ikke kommet til enighet om å kutte i produksjonen, hvorfor det også blir overprodusert olje.

Iran forventes også å returnere til oljemarkedet, når handelssanksjonene mot landet blir opphevet. Iran har verdens femtestørste oljereserver, og er dermed en stor spiller på oljemarkedet. Dette har også medvirket til å skape spenninger mellom Saudi-Arabia og Iran.

Manglende kapital får mange til se nærmere på lån uten sikkerhet, og kan også få land med liten kapitalbeholdning til å skru opp for oljekranen, hvor eksempelvis Nigeria og Venezuela begge har lav kapitalbeholdning, og dermed kan gå utenom eksisterende produksjonsavtaler.

Når går det opp igjen?

Økonomiske eksperter er uenige og har vanskelig for å si hva framtiden byr på. Akkurat nå er det ikke mye som tyder på at prisen på olje går oppover, derimot er det frykt for at den kan synke enda lavere. Spekulasjoner i lave oljepriser kan medvirke til dette, men på lengre sikt over noen måneder håper eksperter på at prisene har stabilisert seg.

Kilder: offshore.no, nrk.no og dn.no.

Prestasjonshevende substanser

I dagens samfunn hvor landegrensene viskes bort kan det være vanskelig å møte konkurransekrav. Løsningen for å kunne levere selv under ekstremt press er for noen å benytte narkotiske stoffer for å strekke grensene.

Lange arbeidsdager

Økte leveransekrav stiller høye krav til ansatte og løsningen for å forsøke å nå salgsmål eller levere prosjekter raskere enn normalt er ofte lange arbeidsdager. For mange er ikke dette unntaket, men regelen. Man må utfordre kroppens grenser for å levere etter krav fra ledelse og kunder. Når grensene er nådd søker pressede arbeidere løsninger i prestasjonshevende substanser. Når presset ikke letter blir behovet for å øke kroppens kapasitet varig. Til slutt går dette for langt. Forhåpentligvis innser man problemet og søker hjelp før kroppen ikke lenger tåler presset. Behandlingssentre kan være behjelpelige med å komme ut av denne spiralen før det er for sent om man innser at det er et varig problem som ikke løser seg selv.

Store kjøredistanser

En belastet bransje er langtransporten. Her konkurrerer norske bedrifter med utenlandske. I Norge stiller vi strenge krav til kjøretøyer og hviletid som ikke er de samme hos konkurrentene i andre land. Utenlandske sjåfører, som har andre regler i sitt hjemland, trosser i flere tilfeller regler på norske veier. For at norske sjåfører skal kunne møte konkurransen fra utlandet, tøyer også noen av dem hviletidsregler og man strekker grensene for tekniske krav. Når norske sjåfører kjører i utlandet konkurrerer de under samme krav, eller mangel på krav, som utenlandske sjåfører. For å håndtere økt konkurranse benytter noen narkotiske hjelpemidler for å holde seg våkne lenger og kunne presse lengre kjøredistanser inn per dag. Både norske og utenlandske sjåfører opplever det ekstreme presset for å levere sin last raskest mulig. Når dette vedvarer blir det vanskelig å løse presset for å dekke store kjøredistanser uten bruk av hjelpemidler.

Loven veid mot krav

På grunn av tøff konkurranse i flere markeder blir for mange loven veid mot krav til å levere. Presset er stort for å beholde jobben som betaler for mat, hus og hjem, ved å levere like raskt og like bra som sine konkurrenter. Flere bransjer utsettes for større press når man konkurrerer med utenlandske bedrifter med lavere driftskostnader på lik linje med lokale bedrifter. Alkohol og narkotiske stoffer kan, for å klare markedskravene, bli et stort avhengighetsproblem for de som setter seg i denne situasjonen, og som også videre kan strekke seg til privatliv og økonomi. Dette kan igjen forsterke problemet.

Jobber som baserer seg på representasjon

Mange besitter stillinger hvor jobben er å overbevise nye eller eksisterende kunder om å fortsette å benytte bedriften for varer eller tjenester. Denne typen jobber innebærer ofte representasjon på middager og eventer med kunder eller leverandører. Alkohol er ofte en naturlig del av dagene i denne situasjonen. I noen bransjer kan det også være høyt press på narkotiske stoffer i representasjonssammenheng. Det er vanskelig å unngå at denne typen press ikke blir en tøff belastning og kan ende opp med rusavhengighet som best løses med behandling.

Mange bransjer er svært konkurranseutsatte. Når landegrenser gradvis hviskes ut blir land med lavere driftskostnader enn oss et enda større press som gjør at det forventes mer av arbeidstakere enn de, i noen tilfeller, er i stand til å levere. Narkotika og alkohol kan ende opp med å bli løsningen for noen. Dette blir gjerne et problem for den som velger en slik løsning og legger et enda større press på personer og familiemedlemmer enn man klarer å håndtere uten hjelp.

Frode Granhus, Lofotforfatteren

Frode Granhus har utgitt fem bøker de siste årene, de tre siste med stor suksess. Han skriver fra Nord-Norge, og nærheten til disse vakre områdene er viktige i skildringene.

Rampelyset, medaljens bakside

Frode Granhus ser på seg selv som en helt vanlig fyr, selv om det å skrive krimbøker nok skiller en ut fra mengden. Han trives lite godt i rampelyset, og higer ikke etter noen form for berømmelse.

– Den ”utadvendte delen” av forfatterskapet er medaljens bakside. Jeg er nok ikke den som trives best i rampelyset. Det er hyggelig å møte leseren, men festivaler, bokbad og lignende er ikke noe jeg higer etter.

Drømmer du om en bestselger, Frode?

– Tja, drømmer jeg om en bestselger? Både og. Jeg trives greit der jeg befinner meg nå. Jeg skriver bøker jeg selv ville ha likt å lese, bøker jeg får gode tilbakemeldinger på og som selger såpass bra at jeg har litt igjen for jobben. Men bestselger og konstant mediekjør/mas? Hmm.

Nært og kjært om Nord-Norge

Noe av det som gjør Granhus til en unik krimforfatter i et enormt landskap innen denne sjangeren, er hans klare kjærlighet og skildring av det nordnorske.

– Jeg skriver fra det landskapet som omgir meg, men forsøker bevisst å bruke naturen og naturkreftene til å skape en egen stemning i bøkene mine. Ofte er det snakk om en latent uhygge, og da er stupbratte fjell og trange fjordarmer til god hjelp. Lofoten har jo en eksotisk klang i både inn- og utland, og jeg tenker at jeg får litt gratis gjennom å skrive herfra. Samtidig er det viktig å balansere ting. Det må gjerne «lukte og smake» Lofoten av bøkene mine, men ikke for mye av det gode.

Ideene hans spinner gjerne også ut fra områdene han selv har vokst opp i, og som påvirker hvordan han skriver.

– Det begynner alltid med «noe» som jeg kjenner at det kan bli bok av. Kan ta STORMEN som eksempel. Ideen dukket opp da jeg kjørte forbi en liten holme med et bygg på. Min umiddelbare tanke var at der har det skjedd noe, i et så lite og lukket miljø. Da jeg senere bestemte meg for å skrive fra Reine, byttet jeg ut holmen med en avsidesliggende bygd som kun huser én fastboende. Så begynte jeg å spinne på tanken: hva har skjedd her?
Frode og Rino

Frode Granhus´ kriminalhelt, Rino Carlsen, er ikke den stereotypiske krimhelten. Det er også noe forfatteren selv har hatt mye fokus på.

– Jeg ville ha en annerledes politihelt uten å pøse på med veldige særtrekk. Det skulle være en person leseren i sitt stille sinn kunne nikke gjenkjennende til, og forhåpentligvis bli glad i etterhvert som bekjentskapet satte seg.

Men som så mange andre forfattere har han et nært forhold til den 80-talls elskende alenepappaen.

– Det kan vel ikke stikkes under en stol at jeg liker typen og at vi har noen fellestrekk. 80- tallet er fortsatt mitt favoritt-tiår mht. bla. musikksmak. Og ja, i sin tid kjørte jeg rundt i en turkis Volvo. Men der stopper vel også likhetstrekkene, håper jeg. Jeg ønsket meg en litt sårbar person som det er mulig å identifisere seg med. Rino er både innbilsk og flørtete, men aldri på en frastøtende måte. Man får i stedet litt vondt av ham.

Frode Granhus

Motivasjon i egen sjanger

Det finnes mange grunner til å skrive bøker. Noen er universelle, andre er personlige. Her er ikke Frode Granhus annerledes.

– Det handler vel om en grunnleggende lyst til å fortelle historier, gjerne historier som stikker seg litt ut i flommen av krimbøker. Jeg er mange ganger lei og sliten, og tenker at jeg skal innvilge meg noen måneders pause. Et par dager senere er jeg i gang igjen. Jeg skrev små historier allerede som liten gutt, så jeg har nok hatt historieformidling i meg lenge. Tenkte mer og mer på det fra 20 års alderen av, men trengte et «grip dagen spark» for endelig å sette i gang. Etter et tv-program som i grove trekk handlet om at man ikke måtte dø fra drømmene sine, satte jeg i gang.

Men historier er jo så mangt, så hvorfor krimsjangeren?

– Ganske enkelt fordi det er en sjanger jeg liker som leser. Jeg tror også at sjangeren, på tross av noen formelkrav, er åpen for det meste av det en måtte ønske. Jeg føler meg i liten grad bundet når jeg skriver. Det eneste jeg må holde fokus på er at teksten skal »treffe» og være spennende. Og så MÅ leseren sitte igjen med en skikkelig godfølelse når siste side er lest. Alle krimlesere vil bli lurt, men kun på den gode måten. Det skal være en løsning som ikke bare er uventet, men som får alle trådene til å falle på plass på en selvfølgelig måte (selv om det underveis skal være alt annet enn selvfølgelig). 95% av det jeg leser, er krim.

Bok nummer seks

For tiden jobber han med bok nummer seks om Rino Carlsen. Der har han jobbet hardt med et unikt og spennende plott.

– Nå holder jeg på med det som forhåpentligvis skal bli bok nummer seks. Jeg satte meg som mål å finne et plott som aldri har vært brukt før, og det tror jeg at jeg har lyktes med. Spørsmålet er om jeg har strukket strikken for langt. Vi får se.

Spennende blir det i hvert fall å følge Frode Granhus fremover. Han skriver levende, nært og ekte om et tidvis glemt område av Norge innen krimlitteraturen, og det er ingen tvil om at han slår et slag for slagkraftig nordnorsk krimlitteratur.