Det herlige nederlaget

Det herlige nederlaget
Forfattere: Sven Hazel & Jan Hervig                          hazel_1(1)
Forlag: Nova Forlag
ISBN:978-82-8281-04-2
En dag lå det en bok i postkassen, jubileumsutgaven av ”Det herlige nederlaget” skrevet av Sven Hazel. For en herlig overraskelse!
Helt siden jeg leste bøkene om strafferegimentet på 70 tallet har jeg lurt på hvordan det gikk tilslutt med alle disse herlige typene. Gamle, troppens øverstkommanderende. Han er som en far for guttene. Porta, klovnen og frekk som få, alltid med gul flosshatt og gjerne med et kjæledyr. Det være seg en katt, en gris og en gang en øldrikkende sirkusbjørn. Lillebror, litt dum og gruppens slåsskjempe. Legionæren, med en fortid i fremmedlegionen. Barcelona og alle de andre. Nå skulle jeg endelig få vite hvordan det gikk med dem.
«Hva i helvete går det av den ørkenbastarden? Utbryter Gregor Martin forbløffet og stirrer uforstående på den kortvokste legionæren som står stram som en steinstøtte.- Det har noe med revolusjon og demokrati å gjøre, forklarer Porta mens han tar seg en bit av en ubestemmelig brødblings. – De forlystet seg med å hugge hodet av motstanderne. Lillebror snerrer plutselig: – Hvis den idioten ikke straks holder opp med den utenlandske, franske dritten, kommer jeg til å slå tennene ned i halsen på ham! Lillebror er kjent for aldri å la sjansen på et slagsmål gå fra seg. Var det en som fornærmet ham tok han øyeblikkelig affære. Legionæren avslutter brått den patriotiske sangen og sender et hatefullt blikk mot Lillebror, som på sin side strever med å komme seg på bena fra den klissete haugen med løvblad han ligger i. Langsomt tenner Legionæren en Capotal, før han forsvinner inn mellom de mørke grantrærne. – Nå er den drittsekken virkelig forbannet, advarer Gregor med et grin. – Så se deg godt for, Lillebror. Den djevelen er falsk som en araber!»
Jo da, de er her alle sammen. Like gale som jeg husker dem, og humoren er den samme grove, rå soldathumoren. Jubileumsutgaven er en flott bok. Den første historien er om Tysklands endelige nederlag, Hazel rakk aldri å fullføre bok nr. 15 på grunn av høy alder og sviktende helse. Boken inneholder også mange bilder fra regimentet.
De neste 5 historiene omtaler flere attentatforsøk mot Hitler. Så følger vi Hazel på hans flukt mot Danmark. Disse historiene ble funnet i Hazels arkiv og er kun publisert i den aller første boken utgitt i Danmark og Norge. Siste del av boken er viet de 14 første bøkene og gjengir et kapittel fra hver bok.
Det eksklusive intervjuet som forleggeren Jan S. Hervig, Nova Forlag gjorde med Sven Hazel er også med i boken. Det kan leses her.IntervjuThumb
Forfatteren:
Sven Hazel ble født i 1917 i Frederiksborg i Danmark. På grunn av depresjon og arbeidsledighet reiste han til Tyskland i 1937 for å la seg rekruttere i Wehrmakt etter å ha avtjent militærtjeneste som vernepliktig i Danmark. Dette var 2 år før Tyskland invaderte Polen. Han fikk tysk statsborgerskap etter seks måneder og tjenestegjorde i 2. Panserregiment, senere i 11. og 27. Panserregiment, og deltok som tanksfører under invasjonen av Polen i 1939. Han kjempet på alle fronter, med unntak av Nord-Afrika, og ble såret 8 ganger. Sven Hazel døde i 2012.
Hazel havnet i strafferegimentet etter at han ble anklaget for desertering og han opplevde forferdelige forhold i konsentrasjons- og straffeleiren Lengries. I strafferegimentet skulle fangene under kadaverdisiplin formes til verdens beste soldater. Oppholdet i leiren kan leses i bok nr.1 ”De fordømtes legion”. Her er et lite utdrag:
”Før jeg ønsker dere velkommen til vår idylliske kuranstalt, bør dere vite hvem og hva dere er. Dere er en bande infame slyngler. Dere er en flokk nederdrektige svin. Dere er utskudd av menneskeslekten. Det har dere alltid vært og vil alltid være, helt til dere kreperer. Og for at dere riktig skal kunne nyte deres svinske tilstand, vil det bli sørget for at dere kreperer langsomt, meget langsomt, slik at dere kan få med alt sammen. Jeg garanterer personlig at ingen skal bli snytt for noe. Det vil bli påsett at samtlige gjennomgår kuren vår – hele kuren. Det ville være høyst beklagelig om noen skulle føle seg snytt. Og med disse ord ønsker jeg dere velkommen til SS` og krigsmaktens konsentrasjons- og straffeleir Lengries. Velkommen til tilintetgjøringsleiren Lengries, mine damer og herrer.»
Den boken jeg husker best er ”Døden på larveføtter.” Handlingen foregår i Russland, det er vinter og iskaldt. Panserregimentet er på tilbaketog fra Østfronten.Hazel_36
Fra boken «Døden på larveføtter»:

«Andpustne lå vi i de gjørmete stillingene. Bauer hadde fått et stykke av det ene kinnet skåret av. Han oppdaget det ikke før en sanitetssoldat begynte å forbinne ham. Møller hadde fått knust nesen. Lillebrors langfinger var borte. Han ble forbunnet. Merkelig nok ville han ikke tilbake til lasarettet, enda det var tydelig at nervene hans var i vilt opprør. Stønnende og bannende avviste han alle tilbud. – Ligg unna, din lus av en pilletriller. Jeg blir her hos denne tjuebanden. Her vil Lillebror krepere, og ikke på møkkalasarettet deres! Han slo etter sanitetssoldaten og sprang opp på kanten av skyttergravene. Derfra sendte han en vill salve fra maskingeværet over mot Ivans stillinger. Han brølte som en okse: – Her, røde Stalinjævler! Dette er medisin fra Lillebror i 27. Mord- og brannregiment. Jeg skal kastrere dere, sumpsvin, bare vent! Russerne svarte med en voldsom, planløs skyting med automatvåpnene sine. Men Lillebror sto der oppe på kanten av graven, fullstendig udekket. Han brølte av latter og holdt maskingeværet klemt fast inn mot hoften mens han lot salve på salve feie over de russiske stillingene. Andre ble grepet av samme idioti. Pluto sprang opp og ga seg til å skyte. Porta med flosshatt og flammekaster fulgte etter sammen med den vesle legionæren. De sto der oppe ved siden av Lillebror, skrålende av vanvittig latter og sendte lange, drepende salver mot russerne. De skjøt vilt, og resten av bataljonen ble besatt av vanviddet og sprang etter, brølende som sultne dyr. Det var et angrep som bokstavlig talt feide Ivan ut av stillingene hans. Vi bet, snerret, stakk og slo under det sinnsyke håndgemenget som oppsto, og det endte med at vi ble sittende i stillingene.»

Dette er bare en liten smakebit, her er 14 bøker, fulle av død, sult, smerte, kulde, redsel og en makaber humor. Ofte må en bare gi seg over til latteren, det er så vannvittig, så sprøtt, men for å overleve et slikt helvete så er vel råheten og den fandenivoldske humoren det som redder mange. Det er rart at vi mennesker aldri lærer. Vi har det godt her oppe i Nord, men også i dag utspiller det seg grusomme kriger. Der finnes det nok også typer som Porta og Lillebror, menn som balanserer på den hårfine grensen til galskap.
Fra den første boken ble utgitt i Danmark i 1953 er bøkene solgt i mer enn 53 millioner eksemplarer. De er oversatt til 25 språk. Bøkene er nå trykket i nytt opplag, og de kan anbefales på det varmeste.

 

Pin It

Kommentarer er lukket.